Teknisk rensing

Uklare lydopptak blir ofte såkalt renset eller forbedret, dvs. at støy fjernes med akustiske filtre. Rensing bør imidlertid unngås av grunner jeg forklarer under.

Forskning på effektene av rensing, spesielt av fonetikeren Dr. H. Fraser, viser at rensede opptak oppleves som klarere og tydeligere, men at rensingen ikke gjør at lyttere klarer å høre mer riktig. Lytterne har imidlertid stor tro på at de hører mer riktig med det rensede opptaket. Hvis retten får lytte til et renset opptak og det samtidig legges frem en tolkning for dem, har de mye større tro på denne tolkningen. Rensing har derfor den uheldige effekten at lyttere kan bli veldig sikre på feil tolkning. [1]

Fonetikkprofessor A. Eriksson ved Stockholms Universitet påpeker flere problemer med rensing i en håndbok om forensisk fonetikk [2]:

“What most people, including many police officers, do not know is that cleaning in almost all cases involves the removal of potentially useful information. This may make the recording less annoying to listen to but may at the same time remove information that in incontrollable ways distorts acoustically based analyses.” Han sier videre: ”In most normal cases cleaning attempts make little or no difference or may even be harmful.”

Interpol sier dette om rensing [3]:

“[…] methods of enhancement are effective at increasing the signal quality (increase in SNR) but do not increase intelligibility AND may actually make speech less intelligible.”

Oppsummering:

Renset tale oppleves som klarere og tydeligere.
Renset tale forbedrer ikke forståeligheten.
Rensing kan endre talen slik at vi hører feil.
Rensing av uklar tale bør unngås.

Noter:

[1] Les om Dr. Frasers forskning på lydrensing, og hør interessante lydeksempler med filtrerte og ufiltrerte ytringer, på den ypperlige nettsiden Forensictranscription.com.au. Hun gir en kort oversikt over både transkripsjon og rensing i boken New Directions for Law in Australia: Essays in Contemporary Law Reform (red. Levy, O’Brien, Rice, Ridge & Thornton), kap. 16, 2017.

[2] Eriksson A. (2012). Aural/acoustic vs. automatic methods in forensic phonetic case work. I A. Neustein & H.A. Patil (red.), Forensic speaker recognition (s. 41-69). New York: Springer.

[3] Smith, J.M. (2013). Audio enhancement. I C. Grigoras, J.M. Smith, G.S. Morrison & E. Enzinger, Forensic Audio Analysis. Kapittel i N.N. Daeid, 17. Interpol International Forensic Science Managers Symposium. Review papers.